Jeg sitter nå på jobb og venter på at ettermiddagsøkta skal starte. Tankene flyr og jeg kommer til å tenke på en liten gutt som var innom meg for litt siden. Han var sju år og skulle ta høreprøve hos meg før han skulle inn til legen. Det viste seg at han måtte fjerne litt voks fra ørene før jeg fikk tatt høreprøven, så han måtte inn til legen først likevel. Det ville han IKKE. Jeg prøvde å spørre han om hvorfor han ikke ville. Da kom det frem at han trodde det kom til å gjøre vondt - og det var han redd for. Jeg sa da at han måtte prøve å ta frem "være modig" tankene sine og si til seg selv at dette skulle han klare. Da han kom tilbake til meg hadde det gått bra og han var så stolt! Mestringsfølelsen han kjente var til å ta og føle på. Den lå der helt usensurert og åpen for alle som møtte han på vei tilbake til mitt kontor. Det var så herlig å se at jeg fikk klump i halsen. Han strålte over det han hadde klart. Jeg kunne kjenne igjen den gode følelsen av å mestre noe man ikke trodde man ville klare. Jeg tror vi alle higer etter å få kjenne denne følelsen av og til. Kanskje derfor vi prøver oss på nye ting? Kanskje derfor jeg synes det er så spennende med hagen min? Enn hvis jeg klarer å mestre det? Enn hvis noen av plantene mine har overlevd vinteren? Forskjellen er at det ikke er like stuerent for meg å vise mine følelser like åpentlyst som han gjorde. Litt synd egentlig, for jeg tror vi alle trenger å bli sett og få anerkjennelse for det vi klarer. Det er vel kun i idretten dette er akseptert blandt voksne. De har lov å vise ekte glede og stolthet over hva de har prestert. Tenk hvis vi kunne gjort det samme? :-)
Maj Brit
onsdag 25. februar 2015
søndag 22. februar 2015
Vinterbilder
I oktober kom det første snøfallet. Det var spennende, men ble heldigvis ikke liggende resten av vinteren.
Fremst i bildet står kjeglegranen min. Den blir visstnok ikke høyere enn ca to meter, så jeg tok sjansen på den. Har jo lyst på et tre å ha lys i, i desember :-) Var så ivrig at det ble lys allerede denne vinteren.
I skrivende stund er mesteparten av snøen borte. Den har ligget som et teppe i hagen helt siden i desember. Håper den har vært til hjelp for plantene. Det har ikke vært veldig kaldt i vinter, men vi hadde noen dager i romjula med temperaturer ned mot - 18.
Jeg hadde så lyst på småfugler i hagen i vinter, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg hang opp både meisebolle og fuglemater, men så langt har jeg ikke sett en eneste liten fugl. Kanskje jeg ellers har for lite gjemmesteder for dem? Jeg vet ikke, men jeg kommer til å prøve på nytt til neste år.
Maj Brit
I skrivende stund er mesteparten av snøen borte. Den har ligget som et teppe i hagen helt siden i desember. Håper den har vært til hjelp for plantene. Det har ikke vært veldig kaldt i vinter, men vi hadde noen dager i romjula med temperaturer ned mot - 18.
Jeg hadde så lyst på småfugler i hagen i vinter, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg hang opp både meisebolle og fuglemater, men så langt har jeg ikke sett en eneste liten fugl. Kanskje jeg ellers har for lite gjemmesteder for dem? Jeg vet ikke, men jeg kommer til å prøve på nytt til neste år.
Maj Brit
mandag 16. februar 2015
Levegg mot naboen
Vi deler en to-mannsbolig med en veldig hyggelig nabodame. Vi ble sammen enige om at vi skulle sette opp en levegg for å dele av tomten. Vi ble veldig fornøyd med resultatet! Uteplassen ble mer definert og koselig og ungene vet hvor de "hører til":-) Vi har bestemt oss for å sette opp gjerde rundt resten av tomten til våren. Det gleder jeg meg til!
Bildet under viser hvor langt vi kom med hagen i fjor sommer. Ikke så værst, om jeg så må si det selv :-)
Bildet under viser hvor langt vi kom med hagen i fjor sommer. Ikke så værst, om jeg så må si det selv :-)
I løpet av høsten i fjor plantet jeg hvit og rød rips samt to sorter blåbær. Så håpet er at vi kan spise egenproduserte bær til høsten. Mette anbefalte også andre typer bærbusker, som for eksempel honningbær. Den har jeg ikke hørt om før, men den har jeg veldig lyst til å plante til våren.
Og så noen skrytebilder til slutt. Tenk at disse blomstene har vært i min - min hage! Utrolig morsomt og inspirerende. Får bare håpe de har klart seg gjennom vinteren. Det er det som er det store spørsmålet nå. Hva har overlevd?!
Maj Brit
Syrin
Jeg har alltid likt lukten av syrin. Den minner meg om varme og lyse dager - og om mormor. Jeg ville ha en syrin i hagen min, men helst ikke hvilken som helst syrin. Jeg ønsket meg en avlegger av min mormors syrin som står i Nord-Norge. Det er ikke en selvsagt ting at det lot seg gjøre, men tror du ikke mamma og pappa tok med seg hele to avleggere til meg da de kom kjørende hit i boblende sin. Snakk om lykke!
De ble begge, med største forsiktighet, plantet ut i hagen min. Så nå krysser jeg alt jeg har av fingre og tær for at de skal trives her hos meg.
Maj Brit
De ble begge, med største forsiktighet, plantet ut i hagen min. Så nå krysser jeg alt jeg har av fingre og tær for at de skal trives her hos meg.
Maj Brit
Opphøyde bed
Da skråningen var unnagjort bar det i gang med neste prosjekt. I og med at det er mye leire her vi bor, anbefalte Mette oss å bruke opphøyde bed. Dette var en jobb jeg ikke klarte helt på egenhånd, så nå måtte samboeren min til pers. Han er en dyktig snekker og alt-mulig-mann, så han tok utfordringen på strak arm. Mette hadde sendt med en tegning på hvordan det kunne se ut, så her var det bare å komme i gang.
Vi begynte med å ta vekk øverste lag av gresstorva på det området som kassene skulle stå på rundt platten. Gropen ble ca 20-30 cm dyp og den fylte vi med grus. Deretter snekret samboeren min kassene "på stedet", for at passformen skulle bli perfekt.
Det ble en nitid jobb, hvor det var alfa omega å være så nøyaktig som mulig. Og han klarte det!! Vi dekket innsiden av kassene med ventilerende knasteplast (jeg har lært meg mange nye ord siste året) og fylte opp med mer grus (med duk over) og jord, også denne iblandet kugjødselkompost. Til slutt laget han en vegg av hønsenetting på skråsiden til klatreplanter og skjerming for innsyn. Nå var det bare å plante i vei!
Vi begynte med å ta vekk øverste lag av gresstorva på det området som kassene skulle stå på rundt platten. Gropen ble ca 20-30 cm dyp og den fylte vi med grus. Deretter snekret samboeren min kassene "på stedet", for at passformen skulle bli perfekt.
Det ble en nitid jobb, hvor det var alfa omega å være så nøyaktig som mulig. Og han klarte det!! Vi dekket innsiden av kassene med ventilerende knasteplast (jeg har lært meg mange nye ord siste året) og fylte opp med mer grus (med duk over) og jord, også denne iblandet kugjødselkompost. Til slutt laget han en vegg av hønsenetting på skråsiden til klatreplanter og skjerming for innsyn. Nå var det bare å plante i vei!
Jeg var så heldig å få besøk av søsteren min akkurat i det, det var klart til planting i kassene og pynting av plattten. Hun er supergod til å finne nips og tips som skaper god stemning, så jeg er kjempeglad for at hun kunne hjelpe meg med det.
Plantene jeg valgte til kassene er jeg imidlertid usikker på. Dette er et svært solrikt sted, så noen av plantene ble nok feil. For eksempel astilbene. Jeg har lest etterpå at de liker halvskygge, så jeg får prøve å flytte de til våren.
Ellers er jeg superfornøyd med disse kassene. Vi har allerede planer om å lage flere av dem når våren kommer.
Maj Brit
Skråningen
Grensa mot nabotomten består av en ganske bratt skråning med en thujahekk øverst, på naboens område. Her ønsket jeg meg litt mer skjerming og beplantning og Mette foreslo en rad med fem prydbusker med dekkplanter under. Så da var det bare å brette opp ermene og begynne å spa.
Jeg tok av det øverste laget med gresstorv og spadde dype groper hvor trærne skulle være. Nederst i gropene la jeg et lag med lekakuler med duk over før jeg fylte de opp med jord iblandet kugjødselkompost. Siden la jeg på en svart duk over hele området for å prøve og holde ugresset mest mulig i sjakk. I tillegg kantet jeg rundt hele skråningen med en type grønn kantplast jeg kjøpte på Hageland. Det var lettere sagt enn gjort. Det er tung leirjord her vi bor og å stikke ned den tynne kantplasten var nesten umulig. Pent ble det iallfall ikke! Jeg lot den stå noen uker, men til slutt røsket jeg den opp i ren ergrelse. Den jobben kunne jeg spart meg!
Følgende busker plantet jeg i retning fra veien inn mot naboen:
Vingebeinved, Præriesølvbusk, Solblærespirea, Syrinhortensia og Fagerbusk "Pink cloud".
Jeg har ikke kommet så veldig langt med dekkplanter, men jeg fikk plantet noen dusker med Timian (Thymus) og noen blå jeg ikke husker navnet på i farten. Her har jeg en herlig utfordring til våren. Hva skal jeg fylle resten med? Blir mest sannsynlig en eller annen form for storkenebb. De er så fine!
Jeg fikk også plass til et marihønehus og et innsektshotell i skråningen. For jeg har fått med meg at vi må legge tilrette for de små hjelperne våre i hagen. Til slutt drysset jeg årets første plenklipp over den åpne jorda (som jeg la oppå den svarte duken) i håp om ytterligere minimering av ugress. Jeg har nemlig hørt at ugress er noe vi ikke vil ha i hagen vår :-)
Jeg tok av det øverste laget med gresstorv og spadde dype groper hvor trærne skulle være. Nederst i gropene la jeg et lag med lekakuler med duk over før jeg fylte de opp med jord iblandet kugjødselkompost. Siden la jeg på en svart duk over hele området for å prøve og holde ugresset mest mulig i sjakk. I tillegg kantet jeg rundt hele skråningen med en type grønn kantplast jeg kjøpte på Hageland. Det var lettere sagt enn gjort. Det er tung leirjord her vi bor og å stikke ned den tynne kantplasten var nesten umulig. Pent ble det iallfall ikke! Jeg lot den stå noen uker, men til slutt røsket jeg den opp i ren ergrelse. Den jobben kunne jeg spart meg!
Vingebeinved, Præriesølvbusk, Solblærespirea, Syrinhortensia og Fagerbusk "Pink cloud".
Jeg har ikke kommet så veldig langt med dekkplanter, men jeg fikk plantet noen dusker med Timian (Thymus) og noen blå jeg ikke husker navnet på i farten. Her har jeg en herlig utfordring til våren. Hva skal jeg fylle resten med? Blir mest sannsynlig en eller annen form for storkenebb. De er så fine!
Jeg fikk også plass til et marihønehus og et innsektshotell i skråningen. For jeg har fått med meg at vi må legge tilrette for de små hjelperne våre i hagen. Til slutt drysset jeg årets første plenklipp over den åpne jorda (som jeg la oppå den svarte duken) i håp om ytterligere minimering av ugress. Jeg har nemlig hørt at ugress er noe vi ikke vil ha i hagen vår :-)
Og så da...
Hva skulle så bli mitt neste prosjekt? Jeg er dessverre ikke født med store kreative evner og har en (må jeg innrømme) delvis underutviklet sans for estetikk, så jeg bestemte meg tidlig for at det er ingen skam å be om hjelp til planleggingen av hagen. Hvordan skulle den se ut og hvilke planter kunne tenkes å trives hos meg? Jeg kontaktet Mette Paulsrud (hagedesigner jeg fant tilfeldig på nettet) rett før påske og avtalte at hun skulle komme hjem til meg rett etter påske, på en aldri så liten befaring.
Det ble et meget hyggelig bekjentskap :-) Hun kom tilbake etter et par uker med en hel perm full av ideer. Kjempespennende! Det må jeg si er noe av det lureste jeg kunne gjort.
Mens jeg ventet på å få sette ideene ut i livet, brukte jeg tiden på å skrubbe den eldste delen av platten min. Jeg hadde nemlig vært så heldig å få hjelp av Morfar, Bestefar og en nevø av meg til å utvide den betydelig, i forhold til hva den var.
Det ble et meget hyggelig bekjentskap :-) Hun kom tilbake etter et par uker med en hel perm full av ideer. Kjempespennende! Det må jeg si er noe av det lureste jeg kunne gjort.
Mens jeg ventet på å få sette ideene ut i livet, brukte jeg tiden på å skrubbe den eldste delen av platten min. Jeg hadde nemlig vært så heldig å få hjelp av Morfar, Bestefar og en nevø av meg til å utvide den betydelig, i forhold til hva den var.
Maj Brit
Mitt utgangspunkt
Det første jeg skjønte som var lurt å gjøre, var å rake hele plenen grundig. For med det å få mest mulig luft til røttene. Det var en tung jobb, men som nyfrelst gikk jeg på med krummet rygg. Deretter skulle det legges på en toppdressing bestående av jord, sand og kugjødselkompost. Som sagt så gjort. Puh, ingen hadde forberedt meg på at hagejobbing skulle være SÅ bra trim! I og med at jeg la på et ganske tykt lag, avsluttet jeg med å strø et lag med gressfrø som jeg forsiktig raket ned i jorden.
Så var det bare å vente. Jeg fikk nok veldig god hjelp av det fine været vi hadde i fjor sommer, for plenen ble utrolig nok ganske så fin.
Maj Brit
Klar ferdig ...
Oj, da har jeg opprettet min egen blogg. Må innrømme at jeg nesten ikke vet hva dette er. Har så vidt hatt gleden av å se innom to herlige hageblogger, som har gitt meg inspirasjon til å prøve selv - Carolines hverdag og Moseplassen.
Jeg er en nyfrelst hageentusiast og fikk min egen hage (for første gang) høsten 2013. Da flyttet jeg på landet med familien min, ut fra Oslogryta hvor vi har bodd i MANGE år. For en følelse!
Jeg har ingen tidligere erfaring med hager og har for lengst innsett at dette er et fagfelt hvor jeg er rimelig grønn. Her kan man fort gå seg vill! Derfor er denne bloggen først og fremst ment som en dagbok for meg selv, hvor jeg kan skrive ned erfaringene mine og lære av feil jeg gjør. Hvis andre med like lite erfaring som meg også kan ha utbytte av mine erfaringer, er det bare fint.
Maj Brit
Jeg er en nyfrelst hageentusiast og fikk min egen hage (for første gang) høsten 2013. Da flyttet jeg på landet med familien min, ut fra Oslogryta hvor vi har bodd i MANGE år. For en følelse!
Jeg har ingen tidligere erfaring med hager og har for lengst innsett at dette er et fagfelt hvor jeg er rimelig grønn. Her kan man fort gå seg vill! Derfor er denne bloggen først og fremst ment som en dagbok for meg selv, hvor jeg kan skrive ned erfaringene mine og lære av feil jeg gjør. Hvis andre med like lite erfaring som meg også kan ha utbytte av mine erfaringer, er det bare fint.
Maj Brit
Abonner på:
Innlegg (Atom)