Mestringsfølelse

Jeg sitter nå på jobb og venter på at ettermiddagsøkta skal starte. Tankene flyr og jeg kommer til å tenke på en liten gutt som var innom meg for litt siden. Han var sju år og skulle ta høreprøve hos meg før han skulle inn til legen. Det viste seg at han måtte fjerne litt voks fra ørene før jeg fikk tatt høreprøven, så han måtte inn til legen først likevel. Det ville han IKKE. Jeg prøvde å spørre han om hvorfor han ikke ville. Da kom det frem at han trodde det kom til å gjøre vondt  - og det var han redd for. Jeg sa da at han måtte prøve å ta frem "være modig" tankene sine og si til seg selv at dette skulle han klare. Da han kom tilbake til meg hadde det gått bra og han var så stolt! Mestringsfølelsen han kjente var til å ta og føle på. Den lå der helt usensurert og åpen for alle som møtte han på vei tilbake til mitt kontor. Det var så herlig å se at jeg fikk klump i halsen. Han strålte over det han hadde klart. Jeg kunne kjenne igjen den gode følelsen av å mestre noe man ikke trodde man ville klare. Jeg tror vi alle higer etter å få kjenne denne følelsen av og til. Kanskje derfor vi prøver oss på nye ting? Kanskje derfor jeg synes det er så spennende med hagen min? Enn hvis jeg klarer å mestre det? Enn hvis noen av plantene mine har overlevd vinteren? Forskjellen er at det ikke er like stuerent for meg å vise mine følelser like åpentlyst som han gjorde. Litt synd egentlig, for jeg tror vi alle trenger å bli sett og få anerkjennelse for det vi klarer. Det er vel kun i idretten dette er akseptert blandt voksne. De har lov å vise ekte glede og stolthet over hva de har prestert. Tenk hvis vi kunne gjort det samme? :-)

Maj Brit

Vinterbilder

I oktober kom det første snøfallet. Det var spennende, men ble heldigvis ikke liggende resten av vinteren.

Fremst i bildet står kjeglegranen min. Den blir visstnok ikke høyere enn ca to meter, så jeg tok sjansen på den. Har jo lyst på et tre å ha lys i, i desember :-) Var så ivrig at det ble lys allerede denne vinteren.

I skrivende stund er mesteparten av snøen borte. Den har ligget som et teppe i hagen helt siden i desember. Håper den har vært til hjelp for plantene. Det har ikke vært veldig kaldt i vinter, men vi hadde noen dager i romjula med temperaturer ned mot - 18.

Jeg hadde så lyst på småfugler i hagen i vinter, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg hang opp både meisebolle og fuglemater, men så langt har jeg ikke sett en eneste liten fugl. Kanskje jeg ellers har for lite gjemmesteder for dem? Jeg vet ikke, men jeg kommer til å prøve på nytt til neste år.

Maj Brit

Levegg mot naboen

Vi deler en to-mannsbolig med en veldig hyggelig nabodame. Vi ble sammen enige om at vi skulle sette opp en levegg for å dele av tomten. Vi ble veldig fornøyd med resultatet! Uteplassen ble mer definert og koselig og ungene vet hvor de "hører til":-) Vi har bestemt oss for å sette opp gjerde rundt resten av tomten til våren. Det gleder jeg meg til!

Bildet under viser hvor langt vi kom med hagen i fjor sommer. Ikke så værst, om jeg så må si det selv :-)

I løpet av høsten i fjor plantet jeg hvit og rød rips samt to sorter blåbær. Så håpet er at vi kan spise egenproduserte bær til høsten. Mette anbefalte også andre typer bærbusker, som for eksempel honningbær. Den har jeg ikke hørt om før, men den har jeg veldig lyst til å plante til våren. 

Og så noen skrytebilder til slutt. Tenk at disse blomstene har vært i min - min hage! Utrolig morsomt og inspirerende. Får bare håpe de har klart seg gjennom vinteren. Det er det som er det store spørsmålet nå. Hva har overlevd?! 

Maj Brit