Og for en lykke! Gjennom de siste ukene har den ene etter den andre planten dukket frem. Små spirer som vitner om overlevelsesvilje og en ny start. Hjertet har banket opprømt hver gang et nytt tegn til liv har vist seg. Så heldige vi er, vi som har hage. Få lov til å følge med på denne oppvåkningen av naturen på nært hold. At jeg ikke har vært bevisst på det før! Så mye jeg har gått glipp av! Føles som om jeg tidligere bare har gått rundt i en døs. Har vel tatt endringene i naturen for gitt og egentlig ikke lagt merke til de.
Jeg har fire Peoner. Alle spirer! Har hørt at det kan ta noen år før de blomstrer, men det kan jeg vente på. De er så vakre!
Løyntnatshjerte var en av de første som kom. Siste bildet er tatt i går.
Begge de to små avleggere fra min mormors syrinbusk ser ut til å stortrives hos meg :-) Disse var jeg ekstra spente på i og med at de har stor affeksjonsverdi for meg.
Jeg har tre Astilber i ulike farger. Alle ser ut til å komme. Disse må jeg flytte om ikke lenge. De står i full sol nå og jeg har i ettertid skjønt at de liker litt mer skygge.
Til og med klematisen min har begynt å spire, som den siste i rekken. Jeg har også en rosebusk som har begynt å få små røde museører.
Ellers ser det ut til at også alle prydbuskene og bærbuskene har overlevd. Ja, foreløpig kan jeg ikke se noe som ikke har det! Tenk! I min hage! Kunne ikke vært mer fornøyd :-) Regner med at det er to hovedgrunner til at jeg har lykkes i vinter. Først og fremst har vinteren vært ganske mild i år. Dernest har jeg ikke angret på at jeg ba om råd fra en fagperson (tusen takk Mette Paulsrud) og prøvde å følge de. Det var nok lurt av meg :-) Gleder meg virkelig til å følge med på utviklingen fremover.
Maj Brit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar