onsdag 25. februar 2015

Mestringsfølelse

Jeg sitter nå på jobb og venter på at ettermiddagsøkta skal starte. Tankene flyr og jeg kommer til å tenke på en liten gutt som var innom meg for litt siden. Han var sju år og skulle ta høreprøve hos meg før han skulle inn til legen. Det viste seg at han måtte fjerne litt voks fra ørene før jeg fikk tatt høreprøven, så han måtte inn til legen først likevel. Det ville han IKKE. Jeg prøvde å spørre han om hvorfor han ikke ville. Da kom det frem at han trodde det kom til å gjøre vondt  - og det var han redd for. Jeg sa da at han måtte prøve å ta frem "være modig" tankene sine og si til seg selv at dette skulle han klare. Da han kom tilbake til meg hadde det gått bra og han var så stolt! Mestringsfølelsen han kjente var til å ta og føle på. Den lå der helt usensurert og åpen for alle som møtte han på vei tilbake til mitt kontor. Det var så herlig å se at jeg fikk klump i halsen. Han strålte over det han hadde klart. Jeg kunne kjenne igjen den gode følelsen av å mestre noe man ikke trodde man ville klare. Jeg tror vi alle higer etter å få kjenne denne følelsen av og til. Kanskje derfor vi prøver oss på nye ting? Kanskje derfor jeg synes det er så spennende med hagen min? Enn hvis jeg klarer å mestre det? Enn hvis noen av plantene mine har overlevd vinteren? Forskjellen er at det ikke er like stuerent for meg å vise mine følelser like åpentlyst som han gjorde. Litt synd egentlig, for jeg tror vi alle trenger å bli sett og få anerkjennelse for det vi klarer. Det er vel kun i idretten dette er akseptert blandt voksne. De har lov å vise ekte glede og stolthet over hva de har prestert. Tenk hvis vi kunne gjort det samme? :-)

Maj Brit

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar